Etter over 1 år med flyinstruksjon på heltid og over 500 timer på våre velbrukte PA28-161, sammen med 600 timer i de fleste slepeflytyper i Norges land, bød muligheten seg til å få en jobb i et komersielt flyselskap. Det var mulighet til å fly en av Norges mest velkjente og trofaste arbeidshester ; DHC-6 Twin Otter.

Selskapet Benavia SA operer 9 stk. DHC-6,Twin Ottere og 3 stk. DHC-7 i hjertet av Algerie. Disse maskinene har crew fra over 21 land. Deriblandt Norge, New Zealand, Frankrike, Sveits, Libya, Island, Tyskland, Bulgaria m.flere. Turnusen er 4 uker på, 4 uker av. Så flyinstruksjon blir det tid til når en er hjemme.

Opdragene er på kontrakt fra Air Algerie, Tasilli Airlines og oljeselskapene BP og Sonatrach. Primæroppgavene er person- og godstransport mellom faste oljeinnstallasjoner og flyplasser. Det innebærer også flyvning på små " Desert Strips ", som er grusbaner helt ned til 400 meter.

Begynnelsen

Klokken er 0445 i oljebyen Hassi Massaud. Allah har allerede vekket de fleste innbyggerene i vår lille base. Rommet mitt ligger bare 50 meter fra det ruvende tårnet fra stedets moske. Det er første dag på jobb for Benavia. Rommet jeg ble tildelt ved ankomst ligger i en av de mange små innhegningene byen er bygd opp av. Alle disse små samfunnene er inngjerdet med barberbladpiggtråd og har skytetårn i hvert hjørne. Turbanhuene tar sikkerheten på alvor. Ikke uten grunn.

Åpner døren ut på vei til frokost. Det er enda mørkt, men alle gassbrannene gjør det nesten lyst. Temperaturen er behagelige 28 grader. Frokost består av en forferdelig kaffe og kaker.

Dagens flygning er fergeflygning ut til vår faste base, ca 2 timers flyging ut i ørkenen. Ved første øyekast virker Twin Otteren enorm. For en stakkars flyinstruktør som er vant til små og nette fly er dette en stor forandring.

Solen titter opp over horisonten i det min norske kaptein fyrer opp turbinene. Jeg leser sjekklister og forsøker kommunikasjonen med tårnet. Til min store overraskelse var ikke engelsken til tårnet alt for ille.

Mens vi venter i kø bland 4 andre Tiwn ottere får jeg en rask briefing og det blir bestemt at jeg skal fly hele leggen. Pulsen er litt høyere en normalt i det jeg setter takeoff power på de to 620 hesters turbinene. Flyet lystrer villig i det jeg trekker i stikka og vi stiger inn i den afrikanske soloppgangen. Klatrer til 8500 fot i gnistrende solskinn, uten en sky i sikte. Forskjellen fra Norge er bare at sikten begrenses av dis.

Etter 2 timers flygning begynner vi nedstigningen mot Tegentour, som skal være mitt tilholdssted de neste 5 ukene. Ble vel litt sjokkert av å se stedet. Etter 2 timer å bare ha sett sand og atter sand kommer en liten grønn flekk ut av disen. En liten grønn oase i et ellers ganske ugjestmildt landskap. Den hvite flymaskinen med den røde halen er nok et kjært syn for folkene på bakken i det vi passerer basen i knehøyde, vipper litt med vingene og svinger inn i landingsrunden. Twin Otteren er av stor betydning for menneskene som tilbringer sine dager på Tegentour. Den representerer sikkerehet om de skulle bli syke eller ha en arbeidsulykke, samtidig er vi som bringer dem på ferie.

I det vi kommer inn i landingsrunden spotter jeg en flokk med ville kameler på banekanten, men heldigvis etter nøyere ettersyn står disse utenfor gjerdet.

Banen er 450 m lang hardpakket sand og grus. Litt kort for en fersk Twinotter-flyger, men heldigvis har maskinen gode bremser samt revers på motorene.

Etter at støvet har lagt seg begynner vi å føle varmen. Temperaturmåleren i flyet indikerer 56 grader. Det kan sies at dette er litt i varmeste laget.!

Dagene heretter består av regulær ruteflygning, ambulanseflygning og spesielle oppdrag. I gjennomsnitt flyr vi 4 dager i uken og har 3 dager fri. Det er vel ikke noe å klage på verken i bostandard eller i matveien.

Hver dag til lunsj og middag er det 5 retters måltider servert av kelnere. Måltidene begynner som regel med en god suppe, fulgt av en eller annen form for forrett. Dette pleier å være enten et pizzastykke, fritert fisk, vårruller etc. Hovedretten pleier å bestå av 2 retter det går å velge mellom. Det mest vanlige er grillet biff, kylling, kalkun eller lam. Til dette følger friterte poteter og grønnsaker. Til dessert er det som regel melon, diverse frukt eller is.

Dagene går med høye temperaturer og mye flyvning. Noen episoder utmerker seg mer enn andre ...

Benavia flygerer er ikke som alle andre flygere….

En dag ble vi vekket klokken 0100 på natten for å bli informert om at vi måtte ta av i mørket klokken 0500 neste morgen for å hente ut liket av en oljearbeider som samme kvelden hadde falt 27 meter ned fra en rigg.

Som beordret tok vi av klokken 0530 neste morgen i lyset fra 2 Landrovere, fløy 300 nm ut til en nedlagt rigg og landet her i grålysningen. Vi hadde med sikkerhetsjefen fra basen som skulle etterforske og organisere(?) transporten. Det var jo selvfølgelig ingen å se når vi landet, og etter 1 time finner passasjeren vår ut at han skal gå til nærmeste militærleir, som var 5 km unna, for a ringe. Det var det siste vi så av ham på 7,5 timer.

Etter mye frem og tilbake kom endelig kisten, men klokken var da 6 på ettermiddaggen, slik at vi måtte foreta en 5 timer nattflygnig. Kom til Hassi Messaud hvor vi får beskjed om at forste avgang om morgenen er klokken 0500. Dette for aa ta igjen det tapte fra dagen før. Så neste dag fløy vi den nette sum av 11,5 timer airboarne.

Andre dager er igjen helt perfekte.

Våknet klokken 0600 for avgang klokken 0700. Temperaturen ligger på rundt 2 grader og det blåser en kald vind som trenger gjennom bade jakke, ullgenser og skjorte. Tar av og setter snuten på den klatrende Twin Otteren sydover. I det vi tar dagens første kaffekopp, skinner de første solstrålene over den forblåste ørkenen.

Daggryet kommer raskt; ørkendagens mirakuløse fødsel. Insahlas ville fjellformasjoner glir under oss i det vi når flightlevel 095. Fargene er praktfulle som en tropefugls fjærdrakt; sterke gylne og røde toner med utløpere i fiolett. Den hvite sanden rundt har stuvet seg opp rundt de forblåste fjellskrentene i forunderlige formasjoner. Det finnes ingen bedre måte å våkne på enn når solen skyter sine første stråler over dette forlatte landskapet. Med nytraktet kaffe i koppen, nyheter på Norsk på Langbølgeradioen og en Twin Otter som lystrer som en veltrent dressurhest….

Det er ikke bare Widerøe som flyr i dårlig vær.

Twin-Otteren jeg flyr nå er vel den som er mest sliten, men den har 2 gode motorer og det holder for meg. Den fikk oss i hvert fall gjennom min karrieres røffeste tur…..

Turen gikk sørover fra Tegentour imot en rigg som ligger ca 300 km syd. Været var bra, men det blaste vel en 45 knop. Kom nedover mot riggen og kunne bare skimte toppen gjennom sandrevet. Påbegynnte en GPS approach med minima på 100 fot og 0,2 NM fra baneenden. Kom ned til minima første gang og måtte gå rundt. På den andre approachen fikk vi akkurat se de to hvite dekkene som markerte banenden og landet. Anslår vel sikten til å være under 65 meter. Skjønte vel hva Special Air Operations betyr nå. Bildet er tatt 1 minutt etter landing!!!!

Final Checklist

Flaps - Set
Props - Forward
Nosewheel - Centered
Gear - Down and Welded down

Tasilli 801, Alger control, happy landings, so long

Har akkurat kommet hjem fra jobb i Algerie. Julen og Nyttår ble feiret midt i Saharas hjerte. Etter en måned borte er det igjen deilig å være tilbake i Norge. I hvert fall kunne puste frisk Norsk fjelluft. Det skal jo også nevnes at de 3 første "Tour of Duty" har vært et stort eventyr fra ende til annen

Har blitt litt lite instruksjon på vår kjære PA28-161 det siste halve året, men det gjelder vel oss alle. Værgudende kan vi desverre ikke kontrollere. Ser frem mot en god flysesong 2001.

Husk at det er mange av oss som har fløyet veldig lite eller ingenting på en stund. Det er vårt ansvar som fartøysjefer å inneha den kompetanse som gjør at vi frakter våre passasjerer trygt frem. Er det lenge siden du har fløyet er det kansje greit og ta kontakt med en instruktør, eller bare ta en tur på egenhånd. Bare husk - Fly Safe!

Til informasjon har det også kommet en ny tilvekst til Warbirdsmiljøet på Kjeller. En C-305 Birddog. Denne vil få fast plass i Oslo Flyklubbs nye hangar på Kjeller.Ønsker du litt mer informasjon om birddoggen besøk vår flotte internettside:

http://home.no.net/birddog/

Følg med for flere oppdateringer...

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør