Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

....

Av Annette Faller og Torunn Haugland

Torsdag 23 mai 2001 var det igjen klart for årets høydepunkt: Årets flytur, Åland. Og i år skulle vi ikke "bare" til Åland, vi skulle være nesten to dager i Riga, Latvia også !!

Samtlige fly fra Oslo Flyklubb skulle være med i år, som i fjor. NAG, PAL og NPR var de første flyene som skulle reise fra Kjeller. NAO,med Line, Annette og Thomas skulle møte oss senere i Riga. Vi som reiste tidlig på dagen, fløy mer eller mindre "on top" hele veien. Det var ikke stort annet å se enn hvite skyer under oss.

Etter ca 2,5t mellomlandet vi på Gotland for å fuele fly, fôre crew,og file videre flightplan. Riga meldte CAVOK, så dette så ut til å bli en fantastisk flytur!
Flighten over var rolig, og fortsatt med null sikt til bakken. Vi hadde medvind over, og fikk en vanvittig bakkefart. På det meste registrerte vi 189 knop. Vi fløy nokså i følge, og da vi alle meldte oss inn på Riga gikk det litt i surr for han tårnet om hvilke fly som egentlig var på vei. LN-NAR fikk stadig klareringer, skjønt den stod da parkert på Kjeller sist gang vi så den. Denne cavoken vi hadde blitt lovet, lot stadig vente på seg. Det var absolutt ikke så mye å se av den ... !!

Da vi omsider hadde fått landet, fikk hvert enkelt fly søte små "follow me" biler, som eskorterte oss til riktige parkeringsplasser. Og etterhvert dukket det opp en antikk fuel truck. Nyere står på museum! Ikke nok med det, fikk vi vår egen buss tilbake til terminalbygningen. Makan til god service. Men hvem vil vel ha medlemmer fra Oslo Flyveklubb ravende vilt rundt på flyplassen sin..?!? Richard hadde avtalt med appartementene at vi skulle bli plukket opp på flyplassen og bringes til våre overnattingssteder. Bussturen tok oss en knapp halvtime, og vi passerte Rigas forstad før vi omsider nådde målet. Forstaden var preget av et enormt forfall, og skrønene startet om hvordan rommene våre kom til å se ut.

Forventningene våre var ikke særlig høye. Hoteller ble sett ut som en av mange nødløsninger. Før vi i det hele tatt hadde sett leilighetene, måtte vi innom kontoret for å forhåndsbetale for et døgn. Litt spenning hører jo med! Da vi ble satt av i Riga etter å ha kjørt i sirkler en stund, befant vi oss i et nokså nedslitt område, med store byggeområder. Den gamle bygården vi ble ført inn i var mørk og forfallen. Det var tydelig at for ca et halvt århundre siden hadde dette vært en luksuriøs bygård, for overklassen. Men ingenting var vel blitt gjort siden disse tider. Stanken av det mest utenkelige rev i nesa. Det var derfor en positiv overraskelse da vi endelig fikk se rommene våre. Veloppusset,velholdt og frêsht!

Den andre leiligheten lå i en annen oppgang,men i samme bygård. Denne var enda større,men enda flere dusjer. ( inni skapet?!) Det var her maten skulle serveres. Til daglig var det to damer som passet på, og laget maten til gjestene.
Verten, en hyggelig britisk mann, hadde bare akkurat fått vite at vi kom, og hadde hatt en enorm oppgave med å få alt i stand før vi dukket opp. Servicen var upåklagelig, og som "plaster på såret" for ett eller annet, spanderte han en pose med øl. Noe middag klarte de ikke å få til på så kort varsel, men frokost dagen etter skulle gå greit.

Omsider dukket, Line,Thomas og Annette (fungerende flyvertinne, ihverfall var det første tur i småfly!) opp. De hadde hatt en fantastisk bra sikt hele veien over. Fronten vi andre hadde forfulgt, hadde nå forsvunnet. Også var det noen som hadde skjønt at man kunne kople til "ghetto blaster" til intercom'en...
Hovet, med eget fly dukket også opp utover kvelden.

Varmt var det ikke i Riga, men været var som sagt bra.
Etter en,to,fire øller fant vi litt mat på en lokal biffresturant, og ble her til det stengte. Richard fant ut at han hadde fått nok, og ville gå hjem til leiligheten for å sove litt, og vi andre fant noen taxier og suste ned til byen for å feste litt videre. Akkurat kjente i byen var vi ikke, så vi endte opp på det tydeligvis sangomsuste utestedet "Pepsi Forum"
Betalte man 2 gærninger kunne man bare oppholde seg i andre etasje,men betalte man hele 5 kunne man gå ned i underetasjen der det var topless bar. Selvfølgelig måtte guttaboys dét, men vi jentene fant ut at dette hadde vi sett før ...
Kjøttmarked var vel egentlig det riktige navnet for det, men dette stoppet da ikke oss fra å feste videre.

Svein Harald prøvde seg litt på dansegulvet med de lokale skjønnhetene, og svingte seg i valsen utover de sene nattestimer, men fikk etterhvert avslagt på grått papir ...
"No thank you. I've seen you here before ..."
Er det noe du ikke har fortalt oss Svein Harald? Morgenen etter fortalte Richard at han hadde brukt mange timer på å finne tilbake til leiligheten den natten.

Som typiske jenter vi er, kom vi forsinket til frokosten dagen derpå. Har det skjedd før? Vi tenkte at maten ikke ville forsvinne av seg selv, og at det ikke var så farlig å komme litt forsinket til,men den gang ei ...
Sjokket var derfor stort da vi vandret inn døra i den andre leiligheten. Damene hadde disket opp med flere retters frokost, og serverte på ordentlig staselig vis. Småflaue unnskyldte vi oss så pent vi kunne. Og det i seg selv var en utfordring, ettersom damene ikke kunne annet enn latvisk. (eller var det russisk?)

Etter frokost var det på tide med utforsking av denne gamle byen. På vei ned passerte vi Adidas og fikk konstatert at prisene på merkevarer er de samme her som hjemme. På Narvesen og Rimi derimot fikk man kjøpt sprit. Nille var også representert.
Byens sentrum var for det meste pusset opp til den gamle originale stilen, og alt var rent og pent. Her fantes det ikke antydning til tagging, og ingen plakater klistret opp på vegger og stolper. Byen viste seg fra sin beste side da det skulle feires 800 års jubileum til sommeren!

Svein Harald hadde bursdag på fredagen og vi fant ut at vi skulle finne på en original burdsagspresang til ham. Derfor ringte Richard selskapet for leilighetene for å høre om de kunne fixe et strippogram. De skulle se hva de kunnne få ordnet for oss ...

Middagstider nærmet seg, og vi satte kursen tilbake mot leilighetene. Der var oppstandelsen stor. Politiet var på vei for å kaste oss ut av leilighetene. Verten for rommene hadde fått greie på strippegreiene, men underveis ett eller annet sted hadde dette gått helt ut av proporsjoner. Verten hadde fått vite at det var flere horer på vei, og ønsket ikke å utsette sine to ansatte for grisete berusede nordmenn med horer på besøk. Heldigvis fikk Mads ryddet opp i problemet, og dagens underholdning ble avlyst.

Etter dagens middag dro vi ned til byen der kvelden ble brukt på et Pepsi Forum igjen, og andre var litt mer kulturelle og besøkte en jazzklubb. Dagen til Svein Harald ble uminnelig feiret på best mulig vis.
Dagen etter ble saker og ting pakket og klargjort for neste lille flight. Og straks etter frokosten stod bussen som skulle ta oss til flyplassen klar. Flighten vår var allerede satt opp på departure-lista, så pilotene ble tatt med til briefing og resten av crewet ble kjørt ut til flyene. Flyplass-personalet var særlig overrasket da de fikk vite at vi alle var piloter. 4 fly og 12 piloter?!?!

Vi som stod på stripa ble nøye fulgt av bakkemannskapet. Hadde følelsen av at de ville finne ut av om vi virkelig var flygere eller ikke. De sertifiserte pilotene på NAO og NPR var alle på briefing, så litt smånervøse startet vi på en provisorisk DI. Annette hadde ingen anelse på hva DI i det hele tatt var for noe, og jeg har kun peiling på Warrior. Men som de tøffe piloter vi tilsynelatende var, sjekket vi alt det var å sjekke. Da de var vel overbeviste om at vi hadde absolutt peiling på hva vi gjorde, reiste de avgårde igjen, og vi pustet lettet ut.

Til slutt kom vi oss alle avgårde. I dag skulle vi fly over Tallin, og videre til Åland. Det var så vidt vi klarte å ta av. Vi var nokså tunge. Kan iallefall garantere at overvekten ikke skyldes smugling av "Riga Balsam" -fysj og føy!

Svein Harald, Richard og Lines store underholdning underveis var å kalle tilbake med callsign Lima Pepperoni. Etter mye spøk og tull hadde samtlige Oslo-fly fått nye tullecallsign på 123.45; Lima alfa Line, Lima alfa golflubb, Lima alfa Oliven.

Da vi nærmet oss Åland var det kun NPR og PAL som hadde klart å holde følge. Den planlagte formasjonen inn over Åland flyplass ble en smule amputert. Men med PAL'en på vingen gjorde Jan Oscar seg klar på å fly lead.
En hyggelig velkomst fikk vi av Jon, som kom durende forbi i LN-TEX Harwarden. Han passerte bak oss og forsvant i en sving. Passen gikk fantastisk bra, og vi landet pent i formasjon etter en brå venstresving.

Det vi fant ut da vi kom oss ned på bakken, var at Harwarden hadde fulgt oss under hele formasjonen, og brukket ut da vi skulle ned og lande. Og attpå til at vi hadde blitt filmet av TV-Norge Ålesund.
Oslo flyklubb går til filmen ...
Action hadde det vært på Åland flyplass hele dagen. Wingwalking med svenske fly og Harward-turer med Jon for en 1000-lapp.

Desverre hadde vi gått glipp av foredrag om flysikkerhet. En fallskjermhopper hadde som avlutning klart å skade seg der da han under utflating hadde fløyet rett inn et monument etter å ha fløyet sikk sakk mellom noen flaggstenger. Han overlevde krasjet med et forstuet håndledd og noen brukne ribbein.

I år følte vi oss så fancy at vi tok inn på hotellet der middagen skulle holdes. Etter å ha sovet noen få timer fant vi ut at vi var sent ute til middag igjen ...
Richard derimot, sov så godt at han gikk glipp av alt sammen.
Det var taler, premieutdelinger, historier fra de gamle dager, og diverse annen underholdning.
Og den store festen varte og rakk i mange,mange,mange timer.
Da vi ankom flyplassen dagen etter, hadde de fleste enten dratt, eller var i ferd med å dra. Det er vel ganske standard at Oslo er de siste som kommer seg avgårde ...

Været var fantastisk bra, og det poppet opp cumuluser over alt. Turen ble etterhvert noe ruskete da vi til stadighet fløy i skybas av noen heftige termikkskyer. Enkelte piloter hadde tydeligvis aldri fløyet gjennom slike skyer før,og ble svært overrasket over resultatet.
På vei over mellomlandet vi på Uppsala (kamuflert gresstripe for lunch). Vi hadde bestilt pizza på forhånd, så da vi landet stod det en stabel og ventet på oss. (Takket være Leif får vi vel si...)

Etter litt omrokkering av piloter og fly, var vi alle klare for siste etappe. PAL og NAG hadde litt dårlig tid, så de reiste litt tidligere. Selv med en god del forsprang tok vi i NPR dem igjen ganske fort.

Underveis fungerte Lima Pepperoni som en kommando-sentral i lufta da samtlige andre fly ikke nådde kontakt med sine respektive kontrollområder. Svein Harald utfordret Line til å bruke callsignet Oliven, og med stort hell. Dermed skylder noen Line en øl, eller? Det var jo tross alt party-VFR! Røyken tok ikke helt spøken og klarerte oss videre hjem direct til Kjeller.

Det var en veldig sliten, men fornøyd gjeng som forlot Kjeller den kvelden i bilen til Richard, i påvente av en like bra tur neste år!!

Vi gleder oss til neste gang vi!
Hilsen Annette og Torunn

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør

....