Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

Pionertid, 1936 - 1940

[Tilbake til historikk-forsiden]

Menneskets drøm om å kunne fly som fuglen er urgammel. Etter mangfoldige forsøk på flyvning, hvorav de fleste fatale, lettet brødrene Wright fra Kitty Hawk med verdens første motordrevne luftfartøy, tyngre enn luft, i 1903. Feberen spred-de seg hurtig via Europa og Frankrike til Norge. Den første motorflyvning her på berget fant sted i 1910 da baron CarI Cederström tok av fra Etterstadsletta i Oslo. Flyklubbene begynte så å spire på slutten av tyve-årene.

En vinterdag i tredve-årene, den 12. mars 1936, gikk startskuddet for den begivenhet vi nå i år feirer. Norges første fallskjermhopper, Ole Næss, blikkenslagermester Herbert Frantzen og modellflybygger Will. G. Aaneby inviterte denne dagen til konstituerende møte på kafé Strix som lå i Bygdøy Allé 68. I nærvær av tolv andre fly-interesserte ble Oslo Flyveklubb offisielt stiftet. Næss redegjorde for planene og formålet med stiftelsen, ("å samle flyveintereserte i Oslo og omegn for å bringe dem mest mulig i direkte kontakt med flyvning." Dette skulle utgjøre lovenes paragraf nummer 2.

Valg av styre ble avholdt: Formann Herbert Frantzen, viseformann Leif Borge, sekretær 0. C. Østern, kasserer Einar Johnsen, Will. G. Aaneby og Ole Næss. Som varamenn satt Peter lngebrigtsen, Arne Olsen og Erling Rikenberg, mens var O. Fjeld og Johs. Lehn ble klubbens revisorer. Etter forslag fra formannen ble klubbens navn enstemmig vedtatt og lovverket bestående av elleve paragrafer formet og godkjent. Møtet ble avsluttet etter hyggelig flyprat og referat skrevet av Østern.

Det første styremøtet holdt de hjemme hos Aaneby i Nordbygaten den 18. mars. Representanter fra flyselskapet A/S Norsk Lufttrafikk var invitert for om mulig å kunne tilby billige flyturer og kåserier. Første post på klubbens arbeidsprogram var utdannelsen av motorflyvere. Man håpet derfor på kontakt med andre flyselskaper for å få igang skoleflyvning. Allerede så kort tid etter stiftelsen var førti medlemmer tegnet. Medlemskapet på kroner 5 per halvår inkluderte luftfartstidsskriftet «Fly».

Kafé Strix viste seg med tiden å bli det faste møte- og tilholdsted for klubben. Her gikk da også det første medlemsmøtet av stabelen 25. mars. Nitten medlemmer inkludert styret aktiviserte seg og tok fatt på klubbprogrammet. Da det jo var luftferder oppe i det blå som lokket, ble deres jomfruflytur planlagt.

Forhåpningen gikk i oppfyllelse en knapp uke senere. Fra Harestuvannet fikk åtte modige en flyvning over byen i A/S Norsk Lufttrafikk's nye Stinson Detroiter fløyet av løytnant Lassen-Urdahl. Han kom til å stå for klubbens første fly-turer. Over tyve medlemmer møtte opp på en tåkefull høstdag samme året, for derfra å kjøre i leiebuss til Kjeller flyplass for nye fly-turer. Det gråe og triste været og lave skydekke hadde skremt endel, men på Kjeller viste det seg å klarne opp. Her var imidlertid flyvning ikke tillatt i kirketiden. De benyttet derfor anledningen til å kikke i hangarene tilhørende Hærens Flyvevåpen og et par flyselskaper, der det stod oppstilt flymaskiner av typen Fokker, Stinson, Fairchild, Spartan og Tiger Moth. Mens A/S Norsk Lufttrafikk klargjorde Stinson Detroiter'en, dro medlemmene inn til Lillestrøm der langbord ble gjort istand, hvorpå kaffe og smørbrød ble inntatt. Fem turer med Lassen-Urdahl bak stikka ble det blant tåkeflakene over Oslo før alle var fornøyde og ikke så rent lite imponerte.

En lørdag i januar 1937 kom nesten seksti fest-stemte medlemmer og bekjente sammen til flyklubbens første fest, avholdt i den «Blå sal» i Folketeatret. God mat og drikke, orkester og visesang, dans, hatteauksjon og taler gjorde det hele til en humørfylt suksess. Medlem Finn Stubergh hadde skrevet følgende prolog tilegnet flyklubben og festen som han leste opp:

Kaptein Ole Reistad, daværende formann i landsforbundet Norsk Aero Klubb (NAK), orienterte på et medlemsmøte den våren om Norsk Aero Klubb. Opprinnelig stiftet 28 år tidligere som Norsk Luftseiladsforening men ble reorganisert i 1928 med polarforskeren Roald Amundsen som formann og fikk navnet Norsk Aero Klubb. I 1937 ble det så besluttet å omdanne NAK til et landsforbund fungerende som en paraply-organisasjon for landets modell-, seil- og motorflyklubber. Det ble allikevel bestemt at Oslo Flyveklubb skulle vente til høsten for å drøfte eventuell innmeldelse videre da. Forslag om å ta opp glideog seilflyvning på klubbens program ble diskutert, men dette ble aldri noe av.

Under en fallskjermulykke ved Tønsberg i juni omkom medlem Ole Næss. Styret kunne ved et medlemsmøte samme måned fortelle at det nå var anledning til skoleflyvning til spesialpris hos trafikkflyver Sven Wessel's flyselskap, Wessels Flyveselskap, med han selv som instruktør. En times flyvning på selskapets to-seters Taylor Cub ville koste kroner 25 og totalt måtte man regne med cirka kroner 800 til Privatflyversertifikatet (klasse A). Tidlig på høsten var de første seks medlemmene igang med flyvningene hos Wessel, som forøvrig instroduserte de populære Taylor Cub'ene i Norge.

Marinens Flyvemuseum ved Horten ble grundig besiktiget på en utflukt i september, der klubben hadde leid en større båt som en ny vri på transporten. Ifølge referatene stod også stemningen høyt på dekk på tilbaketuren, og når sant skal sies så var det ikke bare urolig sjøgang som gjorde at medlemmene gikk vaklende og muntert syngende i land.

Som de første i flyklubbens historie, avla de tre medlemmene Leif Borge, Paul Borge og Martin Hvam prøver og tok A-sertifikatet november 1937 gjennom Wessels Flyveselskap. I den anledning ble det holdt fest i restaurant Lyktemannen kort tid etter, der de ble tildelt klubbens flyverdiplom. På samme tidspunkt hadde femten andre fly-timer hos Wessel.

Oslo Flyveklubbs to første leveår bar preg av organiseringen mens de to neste kom til å stå som arbeidsår. Det var ikke bare innen idrettslivet det idag ufattelige politiske skille i årene før krigen gjorde seg gjeldende. Også når det gjaldt flyklubbene ble det sagt: «Vi vil ikke gå sammen med dere fordi dere driver blå flyvning» og «Ja, det er jo en ren østkantklubb». Men flyverkretsen har aldri vært stor. - Alle kjenner alle, slik at denne kunstige kontrasten døde raskt. Dannelsen av en egen Junioravdeling mai 1938 med 25 ungdommer skjedde for å aktivisere de yngre som ikke ennå hadde mulighetene til å fly, og de holdt det gående til 40-tallet. Damene stilte sterkt og det ble opprettet en Dameavdeling med under ti aktive. Avdelingen ble oppløst året etter. Muligheten for å skaffe flyklubben eget lokale forelå på sensommeren samme året og medlemmene ble derfor oppfordret til å støtte prosjektet med ukentlige beløp, hvilket ble gjort.

Nesten to år var gått siden det «vanlige» medlem hadde sjansen til å komme seg opp i luften. En klar septemberdag derimot dro de i et antall av nesten tyve til Strand ved Holtekilen der Wessel 5 Flyveselskap arrangerte flytu rer spesielt for klubben. Voksne betalte kroner 5 for en tur og de yngre 2,50. Med Wessel i cockpit fikk mange av dem nyte det fantastiske fugleperspektivet av byen, fjorden og de spede begynnelsene av Fornebu flyplass, fra det seks-seters Fairchild-flyet.

1. oktober 1938 flyttet Oslo Flyveklubb inn i Sitt første klubblokale i Pløensgate 4 ovenfor Den norske opera. Det var medlem Hans G. Brække som hadde kommet over stedet året før. Leien var kroner 100 i måneden. Kjeller Flyfabrikk overrakte flydeler og materiell slik at det kunne skapes et skikkelig flymiljø der oppe i fjerde etasje.
Nitten dager etter innflyttingen holdt klubben en gedigen innvielsesfest med sang, dans og opplesninger. Noe som ble populært på de fleste sammenkomster før krigen, nemlig auksjonering av pakker og hatter, ble også holdt for å finansiere kveldene. Klubbens lille kjøkken stod for serveringen av varm mat og drikke.
Før året var omme hadde allerede stedet vært utleid til Flyveklubben «Hauk» og til Norsk Skibsmodell Klubb. Dette for mulig å hjelpe på den dårlige økonomien som følger av eget lokale og de påfølgende driftsutgifter.
Som nyinnvalgt styremedlem tok Wessel fra og med januar 1939 på seg arbeidet med å realisere planene om de teoretiske kursene, utarbeide skoleplan og praktiske flytrenings-prosedyrer. Han skulle rapportere til formannen et hvert medlem som tok flyinstruksjon i hans flyselskap. Det ble også besluttet å lodde ut to gratis instruksjonsturer å på femten minutter på kommende medlemsmøter.

Oslo Flyveklubb tok det første selvstendige skritt mot utdannelsen av motorflyvere 3. mars 1939. Med flybrødrene Petter og Svein Wessel som lærere, stilte hele 40 deltagere opp til det første kurset, navigasjon, i Pløensgate. Utover våren fulgte kurser i meteorologi med Sven Wessel foran tavlen. Motorlære-kursene ble avviklet i racerkjører Eugen Bjørnstads verksted i Trondhjemsveien, der diverse flymotorer, prøveinstrumenter og verktøy var lagt ut. Over 80 deltagere fikk nybegynnerkurs under ledelse av verks-mester Paul Hansen, mens det videregående kurset var ledet av flymekaniker Magne Sørbotten, med 25 intereserte deltagere. Flyteknikk, det fjerde kurset, gav dem god kjennskap og innsikt i oppbygging og vedlikehold av en flymaskin.

Kursene gikk ut året og inn i 1940 og ble virkelig en formidabel suksess. Over 100 nye medlemmer vervet i løpet av ti måneder hvorav 34 i februar. Etter mye god PR i pressen, gikk året inn som et av de beste noensinne. 8. juni 1939 mistet klubben sitt lokale i Pløensgate på grunn av økonomiske problemer. Men da la imidlertid Bjørnstad sin sport på hylla og engasjerte seg for fullt i flyvningen. Han gav flyklubben sitt bil- og motorsykkelverksted i Trondhjemsveien 139 gratis til disposisjon.

Høsten det året skulle vise seg å bli en historisk tid for klubben. I begynnelsen av oktober inviterte styret tolv av de største Oslo-avisene og tidsskriftene til et møte i våre nye undervisningslokaler, for her å informere om kommende sesong, kurser samt forvisning av klubbmateriellet. Formann Østern opplyste at Oslo Flyveklubb nå var blitt reorganisert idet det blant annet var foretatt omfattende «opprenskningsaksjon» som bestod i at passive medlemmer var blitt utelukket. Tilslutt kunngjorde han at klubben ønsket samarbeide med Norsk Aero Klubb og lovet videre forhandlinger. Diskusjonen vedrørende dette hadde pågått de to årene siden Ole Reistad fortalte om Norsk Aero Klubb, og munnet ut til en ekstraordinær generalforsamling i kafé Strix 5. desember det året. Et enstemmig vedtak førte her til at Oslo Flyvesklubb skulle tilsluttes Norsk Aero Klubb utpå nyåret.
Den moderne Norgeshistoriens mørkeste tiår ble for klubbens anliggende innledet som fullverdig medlem av Norsk Aero klubb, gjeldende fra og med 1/1-1940. NAK hadde på det tidspunkt 33 flyklubber som medlemmer.

Noen uker senere inngitt styret en avtale med restauratør J. Anfinseth i restaurant Carlos midt på Karl Johan om å benyttet hjørneværelset der vederlagsfritt til møtested. Han hengte opp bilder av fly og sørget til enhver tid for at luftfartsblader var utlagt. Flyklubbens 160 medlemmer var meget fornøyde med dette supplementet til stedet i Trondhjemsveien, men Anfinseth var unektelig noe redd for at alle skulle møte på én gang. Han ble forøvrig medlem etter krigen.

I mars ble journalistene Odd Arnesen (Aftenposten) og Erik Bjertnæs (Morgenposten) innvotert som medlemmer som honnør for sine interesser og goodwill for klubbens og flyvningens sak.

De første tyve medlemmene var ferdige med teorikursene og ble klarert av «den faste legenemnd for flyvere» til å påbegynne den praktiske utdannelsen til luftfartssertifikat. Dette skjedde i januar. Når det på generalforsamlingen like etterpå av sekretær Will. G. Aaneby ble bekreftet at den påtenkte skoleflyvningen skulle realiseres om kort tid, meldte de seg alle straks på. Widerøes Flyveselskap A/S som nå var i ferd med å overta elementærutdannelsen av Forsvarets flyvere, stod for arrangementet og skolingen fra sin verkstedbase på Bogstadvannet. Til en spesialpris av kroner 40 per time fikk de her fly på Widerøes side-by-side Taylor Cub'er LN-EAW og EAP med ski-understell.
Men mange flere ivret etter å komme opp i luften. Påsken 1940 ble det arrangert en flyveleir på Jarenvannet på Hadeland som trakk til seg 50 medlemmer. Widerøes Flyveselskap AIS var også her uunnværlige med sine tre Taylor Cub'er og de fire dyktige instruktørene Arvid Piltingsrud, Anders Jacobsen, Alf Hiorth og Kaare Friis-Baastad. Påskens vellykkede flyveleir var den første i sitt slag for klubben.

Krigsutbruddet den 9. april ble en smertefull dag for alle og enhver og lammet all offentlig og sivil virksomhet her til lands. Propagandafilmen som endel medlemmer var i full sving med å ta opp på Bogstadvannet måtte skrinlegges. Klubbarbeidet ble lagt ned og skoleflyvningen opphørte. Fra og med slutten av måneden og inntil 1945 var Oslo Flyveklubb foruten formann og viseformann.

[Til neste kapittel]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør