Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

Legeundersøkelsen: Happy landings!

[Til dagbok-forsida]

Jeg har grudd meg for denne legetimen. Men sola skinner vennlig ned på meg da jeg hopper ut av drosjen foran det nyoppussede Oslo Havnelager der dr. Olafsrud har kontoret sitt. Heldigvis har legeundersøkelsen nylig blitt forenklet, slik at jeg slipper mye billigere fra denne ildprøven enn jeg ville gjort tidligere.

Doktor Olafsrud er en vennlig, eldre mann som sikkert har sett mange nervøse kvisete pilotspirer på sitt kontor. Jeg er over den fysiske kvisealderen, men som pilot føler jeg meg ganske mentalt kvisete. Heldigvis er ikke doktor Olafsrud ute etter ildprøver, men snarere en urinprøve. Jeg får med meg et plastkrus ut på toalettet og har heldigvis drukket nok kaffe på jobben til å prestere det nødvendige.

Så må jeg fylle ut et skjema, hvor det spørres om hva slags sykdommer jeg har hatt, om jeg har vært innlagt på sykehus, om det er kroniske sykdommer i familien, hvor mye alkohol jeg drikker i uka og en del annet. Jeg svarer så godt jeg kan, og lar spørsmålene jeg er usikker på stå åpne. I min iver fyller jeg også ut at jeg aldri har vært gravid. Ja ja ...

Olafsrud går i ro og mak gjennom skjemaet med meg. En av de åpne rubrikkene gjemmer et tvilsspørsmål som jeg har vært redd for å ta opp med legen. Her spørres det om jeg har vært utsatt for besvimelser. Jeg er nemlig en av dem som blir svimmel når jeg tar blodprøve. Hva om dette regnes som et farlig handicap for en som skal sitte alene i en cockpit og helst bør være ved sans og samling hele tida? På den andre siden - jeg må neppe avgi blodprøve bak spakene på et fly. Hva vil doktor Olafsrud si?

Heldigvis blåser han det hele bort. Med besvimelser menes fysiske svakheter, for eksempel ortostatisk hypotensjon, som får det til å svartne når du blir utsatt for G-krefter. Doktor Olafsrud setter "nei" i rubrikken, og jeg er veldig lettet.

Synsprøven er av det enkle slaget, med tekstprøver i ulike avstander og fargeflekker for å undersøke om jeg er fargeblind. Jeg får vite at hvis jeg blir avhengig av briller for å lese, må jeg ha med meg to par i cockpiten for å være sikker på å ha en i reserve. Men foreløpig bruker jeg bare pluss en kjøpebriller til førti kroner og kan godt klare meg uten.

Doktor Olafsrud lytter på lungene, kikker meg i halsen, tar blodtrykket og virker fornøyd. Så skal jeg stå på ett ben for å teste balanse-evnen, og jeg får lyst til å si kykkeliky. Dette går jo riktig bra!

Jeg får elektroder på brystet, og får beskjed om å ligge helt stille mens EKG-rullen skriver ned de elektriske impulsene fra hjertet. Mens jeg fremdeles ligger for sikkerhets skyld strammer doktor Olafsrud gummislangen rundt armen min og fyller opp et glass med blod. Jeg kommer ganske raskt til hektene etter dette også, og kan ta på skjorta igjen.

Hele legeundersøkelsen har tatt omtrent tre kvarter, og nå skriver doktor Olafsrud i papirene sine. Jeg betaler mine tolv hundre og femti kroner. Så tar han meg i hånden til avskjed og ønsker meg happy landings. Jeg har passert legeundersøkelsen, og får den medisinske godkjenningen av Luftfartsdirektoratet i posten seinere. Først om to år må jeg til ny undersøkelse, og så hvert år fra fylte førtini år. Hurra! Fit for flight! Nå begynner jeg for alvor å tro at jeg skal bli flyger ...

[Til dagbok-forsida]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør