Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

11. leksjon: Jeg deler Rygge med en AWACS

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Slørete blå himmel og våte skydotter etter uker med regn. Fremdeles er været for dårlig til Fagernes-turen vår, så vi fortsetter der vi slapp i leksjon 11 og planlegger landingsrunder på Rygge for annen gang. Om kveldene kan vi nemlig ikke øve landinger på Kjeller.

Da jeg ankommer klubblokalet sitter en hel gjeng og flyr Microsoft Flightsimulator på storskjerm. Liksom-Cessnaen sjangler seg inn mot en finale på Meigs-flyplassen i Chicago, der jeg så ofte selv har øvd meg foran PCen. Nå som jeg har begynt å fly på ordentlig, har PC-flygingen falmet betraktelig. Ikke bare merker jeg hvordan simuleringene avviker endel fra virkeligheten, men det er faktisk enklere å fly på ordentlig. Det er mye lettere å trimme flyet med et slitt men fullkomment analogt trimhjul enn med frenetiske trykk fram og tilbake på to tastaturknapper. Og i det syntetiske simulatorlandskapet er det mye vanskeligere å få et godt inntrykk av landskapsproporsjonene i de kritiske siste sekundene før landing, når landskapsdetaljene smøres utover til uformelige fargekladder. Nei, intet er som virkeligheten ... foreløpig.

Og virkelighet skal det bli, både for meg og for simulatorgjengen. De går ombord i to andre OFK-fly som tar av i formasjon like før oss, og vi flyr sammen utover i Oslofjorden.

På Oslo-frekvensen 122 MHz prates det livlig mellom de to andre flyene. Litt for livlig? Ikke så lett for andre å smette seg innimellom i perioder. Jeg ser de to andre flyene, bittesmå mot Oslofjorden litt lavere vest for meg.

Så nærmer vi oss Rygge, og jeg kaller opp tårnet på frekvensen 119,5 MHz.
-Rygge Tower, Lima November November Alpha Oscar, good afternoon
-Lima Alpha Oscar, Rygge Tower, go ahead
-Lima Alpha Oscar, passing Hobøl at two thousand feet, heading one eight zero, request touch and go's

Jeg får klarering for touch and go's, men tar feil av rullebaneretningen og lufttrykket, og får det gjentatt. Oh, well. Det kludrer seg lett til for en nybegynner.

Vi kommer inn til en høyre downwind, og øver riktig landingsprosedyre. Først descend checklist og downwind checklist.
Fuel - fullest tank
Magnetos - both
Mixture - enrich
Carburettor check ... and cold
Fuel pump - on
Fuel - fullest tank
Engine instruments - normal

Så kaller jeg opp tårnet og melder at vi er på høyre downwind.
-Rygge Tower, Lima Alpha Oscar, right downwind runway three zero, for touch and go
-Lima Alpha Oscar, cleared touch and go runway three zero

Da vi er rett overfor nedslagspunktet på rullebanen, reduserer jeg turtallet til 1500 og setter ut ett hakk flaps. Så lar jeg flyet miste fart til vi når 70 knop og lar nesa falle i en slak glideflukt nedover. Da vi har nedslagspunktet på rullebanen 45 grader bak vingen, ser jeg mot venstre, konstaterer "base clear" og dreier mot høyre. En kort vipp opp i "wings level" når vi er 90 grader på rullebanen, utkikk mot venstre, konstaterer "final clear" og svinger nitti grader til mot høyre slik at vi har rullebanen rett foran oss - vi er på finalen.

Dette synes jeg er et majestetisk øyeblikk. Rullebanen ligger der lang og tom foran oss - hele det store luftfartsanlegget ligger der og venter på lille meg. Men jeg får ikke mye fred til å nyte øyeblikket. Med nesen justerer jeg farten, og med motoren gjennomsynkningen. To hakk flaps - vi ligger litt høyt, men instruktøren sier det går bra. Så kommer rullebanen opp mot meg med illevarslende stor fart. Jeg gjør den vanlige begynnerfeilen, flater ut for tidlig og vi steiler ut en meter over rullebanen og dumper nedpå. Æsj og atter dobbeltisj. Flapsen opp, inn på centerline, full throttle. Femogfemti knop, et røsk i rattet, vi er i lufta, høyre pedal så ikke flyet skal skjene ut mot venste på grunn av slippstrømmen fra propellen, framover med rattet igjen og la farten bygge seg opp til 79 knop, så stiger vi.
-Det går bedre neste gang, sier instruktøren min oppmuntrende. Jeg takker ham for fintfølelsen, for han vet at jeg vet at dette ikke var noe å skryte av, men at jeg gjør så godt jeg kan.

Instruktøren min viser meg bilopphøggeren sør for Rygge. Det er merkepunktet for å svinge mot høyre. Vi flater ut i 1500 fot, holder utkikk, svinger mot høyre, wings level et øyeblikk, ny utkikk, downwind clear, og så er vi inne i downwind igjen. Ny descend checklist - jeg prøver å huske alt selv, men trenger påminnelser både titt og ofte. Dette skal stappes ned i ryggmargen!

Den andre landingen er mye bedre - og instruktøren roper "Jaaa!" som om jeg har scoret mål. Herlig med en instruktør som er begeistret over elevens framgang og viser det!

Men nå lyder en slepen amerikansk stemme over radioen. Det er et NATO-fly som skal øve low-passes, det vil si at han skal fly lavt over rullebanen. Vi får beskjed om å dreie mot venstre etter avgang, og skal sirkle litt lenger ut mot fjorden.

I femten hundre fot sirkler vi rundt og rundt over en bondegård med store drivhus. Det er en fin øvelse i "holdning pattern", jeg klarer å holde både høyde og posisjon ganske bra. Og der ser vi amerikaneren - det er et stort transportfly med den karakteristiske utveksten foran halefinna - et AWACS overvåkningsfly. Flygeren hørtes rimelig cool ut, nesten på sovnern. Det er vel en del av imagen. Christensen derimot er sitt vanlige oppspilte jeg.

Så setter AWACS-flyet kursen for Stavanger, og jeg kan fortsette landingsøvelsene. Jeg oppdager at noe av kunsten er å gradvis flate ut isteden for å røkke til seg stikka i en bestemt høyde. Dessuten hjelper det å kikke ut til siden - da ser jeg lettere akkurat hvor høyt jeg er over rullebanen.

Fem landinger får jeg prøve før vi setter kursen tilbake mot Kjeller. Vi flyr over det rolige skoglandskapet i den første skumringen og kommer pent inn over Flateby og Øyeren. Hvordan vil jeg klare den siste landingen på Kjeller?

Instruktøren gir meg lov til å vurdere innflygingen helt selv uten innblanding. Og vi kommer pent inn på finalen, og tar bakken ganske mykt og pent. Gjett om jeg er stolt! Dette er - for å sitere Kjell i Olsenbandefilmene - et øyeblikk av uforlignelig skjønnhet. Måtte det komme mange godværsdager framover! For nå vil jeg til værs igjen så fort som mulig!

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør