Oslo Flyveklubb |
In English |
18. leksjon: Sidevind og tysk konjunktiv[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] Isvinder fra Sibir blåser sidelengs over rullebanene i gamle blåfrosne Mor Norge - perfekt for å øve sidevindslandinger. Fra slaps og regn har vi endelig lange dager med blå himmel - men vil motoren starte? Instruktøren min og jeg avduker gode gamle LN-NAO, som er pakket inn så godt det lar seg gjøre i stivfrosne presenninger. Den står tilkoblet motorvarmer, men instruktøren kobler også til startkabel fra bilen sin, og jeg ruser bilmotoren mens propellen sliter seg rundt de første omdreiningene. På tredje forsøket hoster motoren motvillig, og propellen pisker opp sno fra bakken. Hutre - hutre - vi kommer oss inn og igang, for nå skal det øves sidevindslandinger på Rygge. På vei nedover betror jeg instruktøren at sidevindslandinger har blitt som en slags tysk konjunktiv for meg: "Als könnte er im Querwind fliegen" ... svett, svett, svett ... var det riktig tro? I sin tid var jeg god i tysk på ungdomsskolen, helt til vi kom til konjunktiv. Det hadde jeg fått for meg var umulig å forstå, og dermed gikk jeg i vranglås og tyskkarakterene dalte. Samme forhold er jeg i ferd med å få til sidevindslandinger - de virker uoverstigelige å mestre. Men jeg har blitt noen år eldre siden ungdomsskolen og vet at man kan lirke seg ut av slike mentale vranglåser. Så derfor kaller jeg opp tårnet på Rygge og ber om touch and go, selv om jeg vet at det blåser 10 knop sidevind. Pytt pytt ... Jeg kommer pent inn på finalen. Vinden kommer fra høyre, altså vrir jeg balanseroret mot høyre for å motvirke avdriften. Nesen skjener ut - venstre sideror - jeg krysser rorene og sideslipper etter oppskriften. LN-NAO vrir seg nervøst fra side til side - men jeg kommer ned, om enn ikke så elegant. Noch einmal! Den mentale krampa slipper taket - dette skal jeg klare! De neste landingene blir tiltagende bedre, men flyet oppfører seg rart på bakken. Det skjener litt ut til ene siden som om jeg skulle ligge på bremsen til det ene hjulet. Likevel - den siste landingen er ganske etter oppskriften. Jeg får ros - og har bestått mine første fem sidevindslandinger - "als hätte ich nicht anderes getan"! Dagen etter denne flyturen bryter understellet til NAO sammen under en helt normal landing. Instuktøren min er ute med en annen elev. Flyet skjener ut, og de unngår såvidt en ground-loop. Var skjeningen jeg opplevde på Rygge et forvarsel? Hva har egentlig skjedd med understellet? Jeg venter spent på hva som kommer ut av verkstedoppholdet, og håper at ikke NAO er ute av trafikk for godt. Det er NAO jeg har fløyet de fleste av timene mine, og jeg skulle så gjerne fløyet henne alene på min første tur med eget sertifikat ... [Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] |
Utdannelsen Skoleflyene Teori Praksis Kontakt skoleavdelingen Elevdagbok |