Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

19. leksjon: Rakkestad traffic, here I come!

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Fortsatt klarvær og et pust av vår midt på dagen med sola i transition altitude for lysere tider. Perfekt vær for en flytime - jeg tropper optimistisk opp på Kjeller, men blir litt slukøret. Der sitter instruktøren - uten fly! LN-NAO er ute av dansen etter nesten-havariet for noen dager siden, og både PAL og NAG er på verksted. En elev er alt sendt hjem - men PAL kan være ferdig til bruk når som helst, så vi setter oss og venter og prater fly og kikker ut på den blå himmelen der

Jeg kjapper meg over til bensinstasjonen for å kjøpe en ostepølse med bacon - og der står PAL klar utenfor verkstedet med nysignert flybok. Up, up and away!

Vindstille, klar himmel - alt er perfekt, bortsett fra mine ferdigheter! Det er merkelig hvordan man noen ganger under opplæring får uforklarlige tilbakeslag. Jeg øver helt enkle, vanlige landinger på Kjeller, men de vil ikke sitte som de skal! Jeg er for nervøs med høyderoret, får ikke til utflatingen. Flyet leker fiskesprett de siste metrene i lufta over rullebanen. Jeg tar bakken ganske rolig - men farten er for høy. Hva i all verden er dette - jeg som trodde jeg kunne dette! Men jeg blir ikke alt for frustrert. Jeg har opplevd dette før - at ferdigheter jeg trodde satt spikret plutselig går opp i sammenføyningene igjen. Jeg tror det kommer av at ferdighetene må læres i flere etapper. Først kreves bevisst konsentrasjon for å klare oppgaven, men så i neste omgang læres ferdigheten på nytt slik at den umerkelig glir fra storehjernen via lillehjernen og videre ned i ryggmargen. Forhåpentligvis er jeg midt i denne prosessen ...

De siste landingene kan godtas, og vi ruller inn i den skarpe ettermiddagssola, litt forsinket i forhold til nestemann som skal ha flyet. Men nestemann kommer ikke! Skal vi fortsette med en time til? Instruktøren kan og jeg vil - hurra! Nå kan jeg likevel få øvd kortbanelandinger - det eneste jeg mangler før soloutsjekk - og det i en periode hvor OFK bare disponerer ett eneste og meget etterspurt fly!

Snart er vi i lufta igjen, underveis til Rakkestad. Jeg har funnet ut at hvis vi følger radial 174 fra Gardermoen VOR, så skal vi være over et elveos like vest for flyplassen når DME viser 45 NM. På denne måten kan også VFR-flygere bruke radionavigasjonshjelpemidlene til å finne ut hvor de er. DME svikter oss før vi kommer så langt, men vi har regnet ut hvor lang tid vi vil bruke fram til elveoset ved å lese av bakkefarten på DME. Der finner jeg elveoset og svinger mot venstre i to tusen fot. Vi kaller opp Rakkestad traffic. Svarene vi får er så skurrete at vi oppfatter lite annet enn at det er to fly i landingsrunden - men hvor er de? Jeg lar instruktøren overta kommunikasjonen, og etterhvert finner vi ut av det og legger oss på en utvidet høyre downwind.

Flyplassen i Rakkestad er ikke av de letteste. Vi kommer inn mot rullebane 33 fra sørvest. En liten kolle ligger foran rullebanen, som attpåtil skråner nedover. Den er helt hvit, og sikkert ganske glatt. Jeg glir lavt med fulle flaps over kollen, slipper gassen og stuper bratt nedover. Likevel klarer jeg ikke å få flyet nedpå banen før vi er midtveis og vel så det. Full gass igjen - og opp med rimelig god klaring over skrånende jorder ved andre enden av rullebanen. Vi går inn i venstre-pattern, og svinger en vid crossvind for å komme utenom noen gårder som sikkert er lei av alt småflybråket.

Fem touch and gos får vi tid til før sola går ned. Den siste landingen er ikke helt vellykket - det er ikke mange metrene igjen av rullebanen da jeg med 65 knop får flyet i luften rett over jordene. Men snart vinner vi høyde og flyr opp i de røde strålene av solnedgangen, med tussmørkelandet under oss. Lufta er helt rolig - flyet flyr seg selv. Vi får tid til å se på utsikten og forberede oss i ro og mak til landingen på Kjeller. Vi nærmer oss Flateby, og hører et annet fly annonsere overflygning over samme rapporteringspunkt! Rask utkikk - der er han med kurs rett mot oss. Jeg varsler over radioen at vi setter kurs ut over Øyeren, og vi flyr forbi hverandre med god margin. Nok en gang blir jeg minnet på hvor viktig det er å holde god utkikk og melde fra hvor jeg er!

Jeg flyr høyre downwind på bane 12. Tårnet er ubemannet, og vi glir pent ned til en perfekt siste landing. I dag har jeg fløyet to og en halv time sammenlagt! Vi fyller opp bensin og pakker inn PAL i presenninger så neglene spretter. Vårstemningen er borte sammen med sola - men Venus lyser klart og sølvblankt på den blå himmelen over åsene i sørvest.

Inne i varmen i klubbhuset får jeg vite det - jeg er klar for soloutsjekk! Nå gjelder det bare å finne en dato da skolesjefen kan fly med to andre elever og meg på en og samme dag. Jeg håper det blir så fort som mulig! Og hvis jeg ikke skulle klare det, blir jeg ikke alt for skuffet. Nå har jeg kommet så langt at jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før jeg sitter i flyet med mitt eget sertifikat!

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør