Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

Mørke skygger fra blå himmel

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

En av årets vakreste dager på Østlandet - et lunt høytrykk får bladene til å sprette og hvitveisen til å kikke fram fra fjorgammelt høstgress. Nettopp en sånn dag da rullebanen ligger og lokker i solsteiken over Kjeller.

Nettopp en sånn dag da ingen skulle tro at det verste kunne skje. Et lite fly fra Tynset Flyklubb ligger ødelagt i den vakre vårskogen. Brøkedeler av et sekund skiller mellom berusende livsfølelse og død. Hva skjedde? Det skal havarikommisjonen for sivil luftfart få finne ut. Ingen skal få spekulere i skyld og ansvar. Vi skal vente på deres rapport. Men når jeg setter meg inn i gode gamle LN-NAO, den trofaste Cherokeen som har fulgt meg så langt i mine forsøk på å bli flyger, da tenker jeg at dette kan hende meg også.

Og jeg er ikke redd for den tanken. Jeg tenker den fullt ut. For bare ved å innse at dette også kan skje med meg har jeg et håp om å bli en sikker flyger. Det verste som kan ramme meg er fristelsen til å tro på egen ufeilbarlighet. Ennå er det langt igjen til den fristelsen, det skal gudene vite. Jeg skjener og bumper bortover rullebanen som en gås i bakrus. Instruktøren smiler tappert og sier "neste gang klarer vi det"! Velsigne deg, tålmodige instruktør! Hele din dag er belemret med glade amatører som av en eller annen grunn har fått det for seg at de skal bli flygere. Og du tar imot det du får. Jeg har alt lovet deg en flaske god rødvin når jeg får sololappen. Det står en flaske veldig god rødvin og venter på deg, en jeg kjøpte i Chile, og du fortjener den virkelig. Så lenge ikke du gir opp, gjør ikke jeg det heller.

Vi var nede på Rygge igjen for å øve landinger. Jeg mestrer det meste nå, men av en eller annen grunn har den siste utflatingen blitt den store vranglåsen. Jeg røsker og drar frenetisk i rorene, og gode gamle NAO vingler hit og dit og skjønner ingen ting. Ikke jeg heller. Hvorfor kan jeg ikke finne den roen og den sikkerheten som jeg lærte meg da jeg gjennomførte mine første selvstendige landinger?

Antagelig må jeg prøve litt mindre, fly litt mindre, la NAO få fred til å lande av seg selv. Det har noe med å stole på andre å gjøre, selv når denne "andre" ikke er et menneske, men en gammel luftens traver fra syttitallet som har opplevd det meste og som hverken lar seg dupere av sidevind eller termikk på finalen - hvis ikke jeg lar meg dupere. Hjemmelekse: Litt mer av mindre!

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør