Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller
Tilsluttet
Norsk Aero Klubb
Oslo Flyveklubb |
|
Tilsluttet |
 |
|
.... |
In English
|
Trondhjem, Trondhjem, PAL har reist ifra deg.[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]
Vi skal til Trondhjem, den trivelige byen som ligger på akkurat samme sted som det mer offisielle Trondheim. Jeg har tegnet en tykk tusjstrek via Hamar, Østerdalen og Røros. LN-PAL putrer fornøyd i høstsola ved enden av rullebane 30 på Kjeller. Klokka er 11.40, beregnet flytid til Trondhjem er 2 timer og 19 minutter. Jeg gir full throttle. Flyet er tungt. Instruktøren og meg i forsetet, Torunn Haugland som skal fly ned igjen i baksetet, og proppfulle tanker. På vekt- og tyngdepunktberegningen havnet jeg akkurat såvidt innenfor det godkjente feltet. Nå får jeg merke i praksis hva det vil si å fly tett opp mot ytegrensene. Steilehornet piper, jeg må senke nesa og fly lavt over rullebanen, la propellen skru oss opp i brukbar stigefart før jeg kan sette kurs videre opp mot den blå himmelen. Vi har fått tilslag fra tårnet på en høyresving mot første sjekkpunkt, som er Sørum. Det blir travelt. Jeg tar climb checklist, og finner fram første kursendring, 79 grader på gyroskopet, korrigert for et lite vindrag fra nordvest. Papirmølla i fanget mitt kroter seg til. På navigasjonsplanen har jeg notert avgangstidspunktet, og utfra beregnet tid på strekningen skal jeg skrive ned antatt ankomsttid til Sørum. Jeg kommer fram til det lille tettstedet i slyngen på Glomma nøyaktig som planlagt. Prestasjonsangsten slipper taket idet jeg svinger nordvestover fra Vormsund og følger Vorma mot Minnesund. Jeg flyr bare noen hundre meter fra kontrollsonen rundt Gardermoen, og kaller opp Oslo Control på 120.45, som gir meg squawk 6445.
Oppover Østerdalen flyr jeg fra tettsted til tettsted. Det eneste sjekkpunktet jeg har problemer med, er Harrsjøen. Jeg havner litt skeivt, men oppdager at det skyldtes gyrodrift. Dette er en påminnelse om at gyroen må justeres med jevne mellomrom. Etter Harrsjøen blir jeg sendt fra Oslo Control til Trondhjem Control. Ved Tynset møter vi skybanker som strekker seg videre vest. Vi ber om klarering for 6500 fot, og kommer oss over skyene med fin utsikt mot klarvær lenger øst. Men det blir uforsvarlig å fortsette på planlagt kurs. Neste sjekkpunkt Tolga ligger under skyene. Derfor svinger vi østover og flyr paralellt med planlagt trekk.
Vi flyr rett over Hessdalen i disig sol. Hessdalen er stedet der seriøse UFO-forskere fra hele verden observerer uforklarlige lysfenomener. Mitt neste sjekkpunkt er en fjelltopp på 3573 fot midt mellom Nesvoll og Selbu. Fjelltoppen er ikke så framtredende som jeg har trodd, for her er bare runde blankskurte snaufjellsåser. Hadde jeg møtt en liten grønn mann i en suppeterrin, kunne jeg spurt ham om veien. Jeg holder kursen videre, og snart ser jeg Selbuvannet foran meg. Jeg begynner nedstigningen, for i kontrollsonen er maksimumhøyden mellom meldepunktene for VFR-trafikk 1000 fot.
Tårnet sender oss over til ground-frekvensen, men jeg må be om litt hjelp for å finne veien til venstre forbi passasjerflyene og inn på almenflygningsområdet. Det er ikke flaut å be om hjelp hvis man er usikker. Det er mye flauere å late som ingenting og kjøre seg vill, også når det ikke er tett tåke ...
Så begynner min medelev Torunn planleggingen av hjemturen over Gudbrandsdalen. Det blir en flott opplevelse med mange vakre utsikter fra baksetet. Men det er en annen historie. [Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] |
Utdannelsen Skoleflyene Teori Praksis Kontakt skoleavdelingen Elevdagbok |
.... |
Jeg skal ut på min første navigasjonstur, og er skikkelig nervøs. Hvorfor? Jeg har skrevet navigasjonsplan, beregnet vekt og balanse og ringt inn reiseplanen. Alt skulle være klappet og klart. Men jeg har aldri gjort dette i praksis før! Og jeg har et dårlig forhold til kart og kompass etter jumboplass i koffertklassen under en orienteringsdag på folkeskolen i Sarpsborg for 33 år siden. Well, well. Misvisningen er null langs hele ruta, og man kommer ingen vei ved å rippe opp i gamle nederlag.
Fra Minnesund stiger jeg sakte oppover mot marsjhøyden 4500 fot, men passer på å holde meg under den stigende skjørtekanten til fru TMA. Frivolisert av suksess og utsikten fra nyopplevde høyder ser jeg Hamar og Stafsberg flyplass gli akterut og tar fatt på en av de litt vanskeligere strekningene. Fra Hamar hadde jeg opprinnelig tenkt å fly mot flyplassen på Rena, men rundt denne flyplassen var det inntegnet et fareområde som er kontinuerlig aktivt. Derfor legger jeg kursen rett nordover og håper å se elva Åsta, som er neste sjekkpunkt. Og Åsta glitrer fagert i et dalsøkk under meg til avtalt tid. Dette er jo virkelig gøy!
Nord for Tolga letner skydekket igjen, og vi kan svinge vestover til vi treffer neste sjekkpunkt Os, som også er obligatorisk meldepunkt for VFR-trafikk til Røros. Trondhjem Control sender oss over til tårnet på Røros. Her får vi kryptiske beskjeder om å melde oss 1 nautisk mil nord for flyplassen, målt med DME frekvens 118.80. Heldigvis er instruktøren min forberedt, og han forklarer at tårnet på Røros ofte har en litt teknisk tilnærming også til småflytrafikk. Vi skrur på DME-instrumentet, som måler avstand til ILS-radiofyret. Vi er rett over flyplassen, men instumentet viser avstand litt over 1 nautisk mil. Det kommer selvfølgelig av at vi er 6500 fot over flyplassen, og DME-instrumentet gjør ikke forskjell på vertikal og horisontal avstand. Litt rask pythagoras-hodebry forteller meg at 1 nautisk mil horisontalt gir avlest på hypotenusen omtrent 1.5 nautisk mil. Jeg melder meg, og mannen i tårnet virker fornøyd. Hadde jeg vært alene, måtte jeg nok bedt om litt hjelp av tårnet Jeg flyr videre ut av Røros TMA via meldepunktene Glåmos og Nesvoll og blir sendt tilbake til Trondhjem Control.
Selbuvannet er stort og lett gjenkjennelig med Selbu ved en liten odde. Det er deilig å komme ned i lavere høyde igjen. Trondhjem Tower ber meg fly via Hommelvik, og jeg legger kursen mot nordvest. Vi flyr nær inntil domen til Trondhjem radar, og ankommer Hommelvik i 1000 fot. Denne vika har jeg kjørt forbi mange ganger med flybussen til Værnes. Nå er det jeg som sitter bak kontrollene og legger flyet over i en slak høyresving over Trondhjemsfjorden. Jeg er klarert for landing på bane 09. Er jeg litt høyt? Av med throttle og to hakk flaps. Jeg daler pent ned mot zebrastripene i enden av rullebanen med 65 knop fart, flater ut og tar bakken så mykt at jeg nesten ikke merker det selv. En perfekt landing! Klokka viser 14.05. Jeg har brukt 2 timer og 20 minutter, ett minutt mer enn planlagt!
Omsider finner jeg oppstillingsplass 46, og vi bestiller tankbil via radioen. Tankbilen tar kontanter, og full tank med Avgas 100 Lowlead for returen koster oss 650 kroner. Så møter vi turens første virkelige problem, Securitasvaktene på Værnes. Men omsider slipper vi inn gjennom sikkerhetskontrollen til meldekontoret. Jeg skriver meg inn i gjesteboka med følgende hilsen: "Første navigasjonstur. Jeg fant Værnes. Hurra!"