Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller
Tilsluttet
Norsk Aero Klubb
Oslo Flyveklubb |
|
Tilsluttet |
 |
|
.... |
In English
|
From Geitryggen with love[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] Jeg står i ettermiddagssola på Kjeller og kjenner etter hvordan det egentlig er å være lykkelig. Det er en slags bløt, varm, boblende følelse et sted mellom magen og hjertet. Jeg står på gresset og ser LN-NAO skyte fart nedover bane 30 og stige opp over Gjelleråsen. Akkurat nå finnes ikke noe fredeligere og vakrere sted enn Kjeller flyplass en fredags ettermiddag. For en time siden var det jeg som førte NAO på vei tilbake fra min første solo navigasjonstur. Jeg står der i gresset og bare er pilot. Det var jeg som skrev navigasjonsplan, som streket ut kursen over fjord, fjell og dal. Det var jeg som startet opp gamle, slitte, trofaste NAO. Det var jeg som så det virkelige forbildet til Norgeskartet folde seg ut i tre tusen fem hundre fots høyde, og fulgte den usynlige kurs-streken fra Lutvann over Asker og Drammen, videre mot Kongsberg, inn over Meheia, og så ned over Notodden til en wide base rullebane 30. Det var jeg som kjente hjulene ta asfalten silkemykt, bremset opp og takset tilbake og inn på oppstillingsplassen, stanset flyet og snuste inn den friske høstlufta på den øde plassen.
Gamle garvede klubbflygere smiler sikkert skjevt av disse ovasjonene. Men for meg var dette øyeblikket i stille forventning før avgang fra Notodden verdt alle puggekvelder over teoribøker, alle svette, humpete touch and go's, all tvil og alt strev underveis mot PPL-A. Akkurat der og da, ved siden av NAO på Notodden, følte jeg meg for første gang ikke som flyelev, men som flyger. Det betyr ikke at jeg fra nå av føler meg utlært, men at jeg ikke lenger er en landlarve, men en VFR sommer-, høst, vinter- og vårfugl. Og i mitt nye liv skal jeg lære hver time i lufta. Fra Notodden fløy jeg over Heddalsvannet mot Norsjø til Ulefoss og svingte sørvestover mot Skien. Jeg hadde aldri landet på Geitryggen før, så denne etappen var jeg ganske spent på. Flyplassen lå der den skulle, og jeg fikk fri rullebane av kontrolltårnet. Når du flyr finale inn mot rullebane 19, stiger terrenget bratt opp mot enden av rullebanen. Jeg ble advart om dette av instruktøren min, men syntes ikke det var vanskelig å beregne glidebanen. Hjulene satte seg rett etter zebrastripene, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne parkere hvor som helst på plassen foran tårnet, fordi jeg bare skulle stå noen minutter. Mannen i tårnet virket kjempehyggelig. Alle jeg snakket med underveis fra Oslo Control via Farris Approach og tilbake var greie mot meg. Kanskje det hjalp at jeg opplyste til damen på Notam-kontoret der jeg leverte reiseplan at dette var min første solo-navigasjonstur ... Fra Skien fløy jeg over det obligatoriske meldepunktet Siljan og videre ut på turens lengste legg til Holmestrand. Vindtrianglene mine fungerte bra, for 22 nautiske mil og 10 minutter seinere var jeg rett over Holmestrand, og kunne strengt tatt navigert videre uten noen plan. Men jeg skled pent inn over Lambertseter, Lutvann og Gjelleråsen, før jeg etter en litt humpete finale satte flyet ned på bane 30. Nå har jeg ikke mange flytimer igjen før jeg er klar for oppflyging til skolesjekk og så med kontrollanten fra Luftfartsverket. Kjære Julenissen. Jeg ønsker meg PPL-A til jul. Og du trenger ikke å starte opp reinsdyrene dine. Jeg kan fly selv. [Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] |
Utdannelsen Skoleflyene Teori Praksis Kontakt skoleavdelingen Elevdagbok |
.... |
I Notodden gikk jeg inn på kjøpesenteret like ved flyplassen og kjøpte et engangskamera. Så tok jeg et bilde av NAO med kontrolltårnet bak. Så rart å stå her ute på plassen, ved siden av et fly som jeg skulle få lov til å sette meg inn i, starte opp, takse ut på banen og fly videre helt alene ut over Heddalsvannet.