Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

Fjerde leksjon: Svett i skyene

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Skyene subber nedi Grefsenkollen og regnet høljer ned da jeg kjører oppover Trondheimsveien på vei til Kjeller. Dette er ikke flyvær, tenker jeg og forbereder meg halvveis på skuffelsen.

Været på Kjeller er litt lettere, men det duskregner fremdeles. Inne i flyklubblokalene sitter flylæreren min opptatt med forrige elev. Jeg lufter mine bekymringer over været for ham.
-Ring MET og be om den siste TAF'en, sier instruktøren.
Å javel, nei. Her blir jeg kastet rett uti det. Men jeg gjør gode miner til slett spill, for jeg har faktisk en utskrift av telefonlista til OFK i flygetidboka mi, og trykker optimistisk de riktige sifre på mob'en.

Meteorologen på Gardermoen er både vennlig og forståelsesfull. Jeg krafser ned hans kryptiske meldinger på baksiden av telefonlista, og håper at jeg har fått med meg alt. Jeg må visst repetere teorien for å skjønne mer av dette! Men teorien blir både morsommere og mer meningsfull nå som jeg faktisk merker at den kommer til praktisk nytte.

Instruktøren min tyder nok ut av mine skriblerier til å vite at vinden vil dreie nordlig og været vil letne. Hurra! Jeg får beskjed om å ringe NOTAM-kontoret også. Det er bare ett NOTAM-kontor i hele Norge. De har sikkert et jevnt påsig av stressede flykapteiner og synes vel det er masete av en stakkars elev å bry seg. Men neida. NOTAM-mannen virker både vennlig og avslappet. Jeg får vite at det er byggearbeider ved taksebanen på Kjeller, men vi titter ut av vinduet, og taksebanen ligger der som før. Ja, ja. Jeg får i alle fall beskjed om å gå i forveien ned til LN-NAO og gjøre utvendig inspeksjon.

Det er herlig å gå ned til flyet helt alene, finne fram sjekklisten for daglig inspeksjon og ta seg til rette. Men jeg må en gang til opp i klubblokalet og spørre før jeg tør skru på hovedbryteren. Så setter jeg på blinklysene, tester steilehornet, og fortsetter med alle sjekkpunktene. Det er faktisk litt koselig å gå rundt å kikke på hengslene, drenere bensintankene, dra i flapsen, åpne motordekslelet og peile oljen, gjøre seg kjent med flyet jeg skal betro livet mitt til.

Instruktøren kommer, og snart er vi i gang med sjekklistene og takser mot holdning point, den gule sperrelinja foran rullebanen. Taksingen har jeg visst ikke fått taket på ennå, for enten gir jeg for mye gass eller for lite gass eller så bremser jeg i utide. Ja, ja, baronen ble ikke rød på en dag. På kneet har jeg den nye Jeppesen-knebrettet som mannen på NAK-shop sa at ni av ti flygere bruker. Jeg er visst den tiende, og instruktøren virker fornøyd med valget mitt. Jeg får beskjed om å kalle opp tårnet, etter at instruktøren har lest teksten foran meg:
-Kjeller Aerodrome, backtracking and lining up on runway three-zero for takeoff.
Låt det riktig, tro?

Vi setter nesa opp mot skyene, men straks jeg har gratulert meg selv med en noenlunde samordnet ankomst til det luftige element, dumper instruktøren selvfølelsen min ned på jorda igjen. Climb checklist! Ja, det hadde jeg glemt. Og nå kiler vi skyene på undersida også! Instruktøren tar en rask sving nordover. Vi skal fly godværet i møte!

Etter en stund har vi en sky rett foran oss. Skal vi svinge utenom? Nei, den er for liten til å bry seg om, mener instruktøren. Et sekund i et gråhvitt tomrom, så er vi ute på andre sida. Under oss er skogene øst for Gardermoen. Vi flyr over en liten gresskledt flyplass, Maarud. Jeg skimter noen fly som står parkert i ene enden av den grønne stripa langt der nede.

Så er tida kommet til dagens elevøvinger. Jeg skal øve på å stige og synke mens jeg svinger. Ganske snart begynner jeg å bli svett, og det er ikke bare fordi varmeapparatet ikke lar seg slå av. Opp med nesa, inn med gassen, trim til lufthastigheten er 80 knop. Så skal jeg samtidig legge flyet over i en femten graders sving. Femti fot før vi når to tusen fem hundre fot skal jeg dra motoren tilbake til 1500, men holde flyet rett til farten har sunket til 79 knop. Så skal nesa fortsatt rett fram, men flyet synker med 70 knops fart samtidig som jeg svinger femten grader til andre siden. Så mye å passe på samtidig! Etter en stund må jeg ta en pause og fly rett fram en liten stund - men ikke søren om jeg vil gi fra meg kontrollene før jeg blir bedt om det!

Krengningen blir feil, jeg stiger for høyt, kommer inn i underkanten av terminalområdet rundt Gardermoen over 2500 fot der vi ikke har lov til å være, jeg drar for hardt i rorene, flyr nervøst, men instruktøren bedyrer at det går bedre for hver gang jeg prøver. Det er en ganske oppvridd oppvask-klut som uten tanke for å dumme seg ut informerer tårnet på Kjeller om at vi kommer inn på right base.

Instruktøren lar meg prøve den første delen av innflygningen, etter at jeg i siste liten og med stort hastverk har hakket meg gjennom downwind og approach checklist. Kanskje det er lurt å lære disse sjekklistene utenat til neste gang?
Motoren på 1500 omdreininger, ett hakk flaps, så ett til ... vi kommer for lavt!
-Så gi på mer motor, sier instruktøren, og tar over de siste metrene. Jeg synes det er skummelt å gå så bratt ned mot veien der syklister og fotgjengere passerer rett foran enden av rullebanen. En liten håndbevegelse er nok til at propellen skalperer dem ...

Så er vi nede igjen, og instruktøren bedyrer nok en gang at han synes at dette går riktig bra. Utrolig. Nå gjelder det bare at jeg passerer legekontrollen neste mandag ...

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør