Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller
Tilsluttet
Norsk Aero Klubb
Oslo Flyveklubb |
|
Tilsluttet |
 |
||||
|
In English |
Sjuende leksjon: Jeg finner roen over Øyeren[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] Lufta er avklaret kjølig, vindpølsa henger rett ned i skarp høstsol på Kjeller. Jeg er ute i god tid og har fått instruktøren til å gå gjennom utvendig inspeksjon med meg i ro og mak. Jeg vil ikke risikere å gjenoppleve episoden med det løse motordekselet - nå skal jeg lære dette riktig fra bunnen. Jeg bruker sjekklista for daglig inspeksjon, og går nøye gjennom punkt for punkt. Jeg merker at det lukter oppkast inni kabinen på LN-PAL. Det er altså fler enn meg som har hatt problemer med likevekten ... Jeg begynner å bli litt mer kjent med flyet nå. Setter skulderen innunder bærebjelken ytterst på vingen og løfter opp slik at jeg ser at understellet skyves ut. Titter innunder flaps og balanseror og kontrollerer festene, åpner motordekselet og lukker det - på riktig måte! Så kommer instruktøren - og forteller meg at vi må bruke et annet fly isteden! Det gjør ingenting - jeg tar gjerne daglig inspeksjon en gang til. Og vi får et fly som ikke lukter spy ... Vi takser ut bak et annet fly som også skal opp i den fine, klare høstlufta. Instruktøren repeterer nødprosedyrene ved motorkutt etter start. Motorkutt mens vi ennå er på rullebanen - throttle helt tilbake, nesa ned, full brems. Motorkutt mens vi ennå har nok rullebane foran oss - throttle helt tilbake, full flaps, land og brems. Motorkutt under sju hundre fot over banen - syttifem knop fart, finn et landingsfelt femten grader til hver side for baneretningen, land med fulle flaps. Motorkutt over sju hundre fot over banen - nesa ned og sving rundt, land på banen i motsatt retning. Husket jeg det riktig nå? Instruktøren vil la meg prøve "short field take-off". Ti grader flaps, og full throttle med bremsene på helt til flyet skjelver av iver etter å komme avsted. Ved litt over femti knop rattet markert tilbake, og så fram igjen når flyet er i lufta slik at vi kan vinne fart før vi begynner å stige. Jeg er litt for ivrig etter å komme meg opp, og lar nesa være for høyt. Lav lufthastighet og høy nese - det lukter steiling, og i lav høyde er steiling raskeste vei ned til en underjordisk tilværelse ... Vi skal øve på steiling denne gangen også, men først tar vi noen bedagelige svinger over Øyeren. Jeg får repetere det jeg kan best - stigning og nedstigning og tretti graders svinger. Instruktøren "leker" flygeleder og gir meg instruksjoner og jeg får trene på å svare ham på "radioen": Så er det tid for å øve steiling i sving. Denne øvelsen fører oss inn i en situasjon som i verste fall kan utvikle seg til spinn. Før vi tok av spurte jeg litt engstelig om vi faktisk skulle spinne - slik elevheftet antydet at vi kunne komme til å gjøre. Både hodet og magen min var glade for at svaret var nei. Piper Cherokee er et "snilt" fly som det er nesten umulig å gå i spinn med uten å framprovosere det, og en slik provokasjon er ulovlig. Forgasservarme på, bensinpumpe på, throttle ned til femten hundre, nesa opp og en femtengraders svak sving - ikke mer. Flyet mister fart, nederste ving faller enda litt mer, steilehornet tuter og flyet begynner å skjelve - instruktøren gir ordren: Recovery! Sola står skrått over åsene rundt Øyeren da vi setter kursen tilbake mot en left base base for bane 30 på Kjeller. Jeg får føre flyet framover mot finalen. Er vi ikke alt for høyt? Fulle flaps - vi kommer nok til å lande et stykke innpå, men instruktøren lar meg få ha kontrollene. Bare nesten umerkelig etterjusterer han, flyr sammen med meg det siste stykket, slik at jeg nesten får følelsen av å ha landet helt på egen hånd. Min første landing - hvor langt unna er den, tro? Det kommer til å bli et stolt øyeblikk ... [Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time] |
Utdannelsen Skoleflyene Teori Praksis Kontakt skoleavdelingen Elevdagbok |