Oslo Flyveklubb
Småflyhavna
2007 Kjeller

Tilsluttet

Norsk Aero Klubb

9. leksjon: Motorstopp på lissom over Hobøl

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Et lunt høytrykk har lagt seg over Østlandet, og det er praktfullt flyvær: Klar himmel med noen få godlynte skydotter og svak vind rett imot rullebane 12 på Kjeller. Nå skal vi ut og ha det moro i lufta! Det vil si ... vi skal blant annet trene på noe som langt fra blir moro hvis jeg får oppleve det på alvor: Motorstopp.

Det er tilnærmet trafikkork på Kjeller denne ettermiddagen. Først blir vi stengt inne av en småmorsk tomotors maskin som mener vi har tatt plassen hans, så skal plutselig tre fly og en bil (!) ut på taksebanen. Jeg må avbryte pre-start checklist og vente på klar bane. Da jeg skal starte opp, virker ikke selvstarteren. Selvfølgelig - jeg har jo slått av hovedbryteren for å spare batteriet mens vi venter. Ikke så dumt med sjekklister, nei ...

Vi takser i skrå ettermiddagssol nedover rullebanen, og rasker litt på, for der ligger et annet fly på finalen. Vi rekker å svinge inn på en taksebane i andre enden av rullebanen i god tid før det andre flyet lander. Men så skal et lite gult fly ut på rullebanen. Det blir travelt på flyradioen, og føreren av det gule flyet slår over i hverdagsnorsk: "Er det OK at vi takser nedover før dere tar av? Vi klarer ikke å snu tilbake inn på taksebanen."
Selvfølgelig er det OK å stå et minutt i enden av bane 12 med motoren surrende på tusen omdreininger. Det er greit at det går an å fravike den stive, formelle flyengelsken når det trengs å improvisere litt ...

Avgangen går faktisk ganske bra! Jeg husker høyre pedal etter at vi er i lufta, og flyet stiger pent midt på senterlinja under oss. Litt ned med nesa til vi har åtti knop, som gir oss maksimalt antall fots stigning i sekundet, den såkalte Vy-farten. Jeg trimmer for stigning, og vi klatrer opp til to tusen fem hundre fot, som er undersiden av terminalområdet TMA, det kontrollerte luftrommet rundt Gardermoen. Skal vi høyere, må vi ha klarering derfra.

Vi flyr ut over Øyeren via Flateby, og instruktøren repeterer hva jeg skal gjøre når vi trener motorstopp. Vi fortsetter videre mot Rygge, for nå skal jeg få prøve mine første landinger på en annen flyplass. Plutselig drar instruktøren motoren ned på tomgang og sier: "Simulert motorkutt!"

Jeg løser oppgavene i den rekkefølgen instruktøren har lært meg: "Aviate - navigate - communicate".
Først drar jeg nesa opp i vannrett inntil farten er redusert til 73 knop, den ideelle glidehastigheten som lar oss glidefly lengst mulig. Så trimmer jeg flyet for nedstigning på denne hastigheten, og begynner å speide etter et passende jorde hvor vi kan nødlande. Det er ikke så vanskelig å finne - det ligger faktisk en stor slått kornåker rett under oss. Jeg svinger rundt for å stige ned i motsatt retning slik at vi skal komme inn mot jordet mot vinden. Så er tiden kommet til cockpitsjekken - jeg skal prøve å få motoren til å gå igjen.
Fuel pump on - hvis den motordrevne bensinpumpa har gått i stykker, burde dette hjelpe.
Skift tank - kanskje er tanken tom, og tankskifte er alt som skal til for å få motoren til å gå igjen.
Mixture full rich - jo rikere blanding, desto lettere starter motoren.
Carburettor heat on - hvis motorstoppen skyldes ising, kan vi jo håpe at det ennå er varme nok i motoren til å smelte isen ...
Primer locked - hvis "snapsepumpa" står åpen, kan motoren "drukne" i bensin.

-Ikke mist jordet av syne, formaner instruktøren.
Jeg svinger rundt tilbake, og setter ut ti grader flaps, for vi er ganske nær enden av jordet. Nå har tiden kommet til "communicate":
Mayday, mayday, mayday, Lima November November Alpha Oscar, Lima Alpha Oscar, Lima Alpha Oscar, engine stopped, three nautical miles southwest of Øyeren at one thousand five hundred feet, will attempt emergency landing in field ...

Fulle flaps, og bondegården foran oss blir større og større, men så dytter instruktøren turtallet opp på topp og vi freser til værs igjen over skogbrynet i andre enden av jordet.

Ett simulert motorkutt til får jeg prøve meg på, og denne gangen går det faktisk dårligere enn på første forsøket. Vi er lavere nede og jeg får dårligere tid. Jeg velger meg ut et jorde, men oppdager noen kraftledninger som er i veien. Dessuten kommer vinden inn fra siden, og jeg bestemmer meg for å lande på tvers av jordet isteden. Jeg rekker så vidt å rope ut Mayday før vi blir klar over at jordet er alt for kort. Hadde dette vært alvor hadde vi endt innimellom granleggene ...

Heldigvis er det ikke alvor, og instruktøren trøster meg med at jeg skal få øve på dette mange flere ganger i timene som kommer. Vi stiger opp til to tusen fot igjen, og flyr vestover. Langt der framme ligger Vansjø, og i disen utenfor ser jeg Oslofjorden. Vi skal til Rygge, og instruktøren stiller om radioen fra Kjeller-frekvensen 119.1 MHz til Rygge-frekvensen 119.5 MHz. Han tar det første oppropet, for nå må vi be om lov til å fly inn i kontrollsonen rundt Rygge.

Snart ligger rullebanen på Rygge på tvers foran oss. Vi flyr inn mot "left downwind". Jeg tar downwind checklist og kaller opp tårnet:
Rygge tower, Lima Alpha Oscar left downwind rundway one two, request touch and go.
Jeg får min klarering, og begynner nedstigningen.
-Fin glidebane, sier instruktøren idet vi ligger på finalen og ser rullebanen foran oss i det flate Østfold-landskapet med Vansjø i bakgrunnen. I enden av rullebanen er det spent en wire som jagerflyene bruker for å bremse opp. Kontrolltårnet advarte oss mot den, og den er lett synlig med orange farge. Likevel kommer jeg nok litt høyt inn mot rullebanen av engstelse for å hekte meg opp i denne wiren.
-Ikke vær redd for wiren, sier instruktøren. Når du flater ut, glir du et langt stykke innover rullebanen før du lander.

Vi øver tre landinger på Rygge, og alle tre tar jeg helt alene ... tror jeg! Den siste er den beste, og jeg freser til værs igjen, stolt som en hane. Store rovfugler gjør sine egne vide landingsrunder over gressplenene på siden av rullebanen ...

På veien tilbake flyr vi via meldepunktene Sæbyvann og en silo på Hobøl som er ganske vanskelig å finne, i følge instruktøren min. Han fant den, i alle fall! Så sier vi god kveld til kontrolltårnet på Rygge og flyr tilbake mot Øyeren.

Men underveis gjør vi svingeøvelser over en rett vei. Jeg skal svinge i ganske krappe S-kurver i tusen fots høyde fram og tilbake vinkelrett over veien. Det gjelder å ikke miste høyde i svingene, for vi er ganske lavt. Dessuten må jeg passe på å svinge slakere i motvindskurven og skarpere i medvindskurven får å få samme svingeradius. Jeg synes øvelsen går ganske bra, og det syns heldigvis instruktøren min også.

På vei tilbake mot Kjeller sier instruktøren: Nå kan du fly litt som du selv har lyst!
Vi glir over skogkledte åser og små tjern sørvest av Øyeren, og jeg øver trettigraders svinger i store, bedagelige buer mens jeg nyter å kjenne flyet lystre bevegelsene mine. Det er som om noen brikker faller umerkelig på plass inni hodet mitt. Flygeropplæringa er som et puslespill, der hver time er en ny brikke. Det er ennå langt fram før puslespillet er ferdiglagt, men jeg begynner få så mange brikker på plass at jeg kan ane det store bildet ...

Vi kommer inn over Øyeren ved Flateby, og rapporterer posisjon og retning. Skal tro om menneskene i boligfeltet i skogskråningen under oss aner at de bor i et meldepunkt for småflytrafikken til Kjeller? Antagelig aner de det litt for godt. Vi passerer det gamle meldepunktet Rælingen kirke i nordenden av Øyeren, og jeg forbereder en full venstre landingsrunde. Men nå er jeg sliten og kommer bakpå med forberedelsene. Vi dumper nedpå asfalten litt for hardt, men alt i alt er jeg likevel storfornøyd med denne flytimen. Jeg har fått en liten forsmak på lengre flyturer. Og neste gang skal jeg navigere til Fagernes.

Instruktøren gir meg hjemmelekse: Lag navigasjonsplan og operativ flygeplan for turen til Fagernes! Dette blir fin trening for teorieksamen neste tirsdag. Sola går ned over Gjelleråsen og skumringen senker seg over småflyene på Kjeller i det jeg svinger ut på veien tilbake til Oslo.

[Til dagbok-forsida] [Forrige time] [Neste time]

Oslo Flyveklubb 2001 * Webmaster * Redaktør